State House

Office of the President of The Republic of Seychelles

News

Ladres par Prezidan Larepiblik Msye Wavel Ramkalawan 26 April 2021

Frer ek Ser Seselwa,  

Ozordi le 26 Avril i fer ekzakteman 6 mwan depi ki mon’n  sermante dan lofis Prezidan apre ki lepep Seselwa ti donn parti LDS ek mwan en manda pou diriz nou pei Sesel. I ti en manda demokratik atraver en eleksyon demokratik e sa ti osi fer ki premye fwa en Seselwa ti komans en manda Prezidansyel atraver en eleksyon ki Komisyon Elektoral ek lemonn antye ti dekri koman lib, zis e kredib. I pa ti en kou deta oubyen en pas baton, me en eleksyon demokratik par lepep Seselwa,  pour lepep Seselwa. Apre ganny dirize par en sel parti pandan 43an, Seselwa ti vot pour en sanzman dan son pei anba tenm ‘Sesel pour tou son zanfan.’  

Manda ki nouvo ladministrasyon ek mwan nou’n gannyen i pour 5an, savedir 60 mwan. Donk i reste 54 mwan. Ozordi, apre zis 6 mwan, en dizyenm sa letan, serten dimoun i fristre akoz zot ekspekte ki tou keksoz i devret fini fer, tou problenm rezourd, 3000 lakaz konplete, tou dimoun dan lanplwa, problenm drog eliminen, pri lavi desann e ki gouvernman in devret akonpli tou sa ki ti dan son manifesto. Mon santi ki sa kalite lekspektasyon i tro o. Pou fer sa dan 6 mwan i senpleman enposib. Alor sa bann dimoun ki krwar dan sa kalite lavites pou byensir dezapwente e mon senpatiz avek zot. Zis pou fer zot mazinen, ki mon’n pran labar avek en parti politik ki’n la pandan 43an, savedir 516 mwan. Alor, eski mon pe demann tro bokou letan mon dir avek tou Seselwa pou annan en pti git plis pasyans e nou pou transform nou pei?

Me mon osi kontan pou dir en gro mersi sa mazorite Seselwa ki mwen vokal e ki pe obzerv byen sa ki pe arive dan nou zoli pei Sesel. Zot pe swiv e zot konpran ki parey proverb I dir, ‘Lavil Rome pa ti ganny konstri dan en zour.’ Mersi pou pa tonm dan sa bann mannev avek fo propagann ki pe ganny senmen tou lezour. Tou keksoz i annan en leksplikasyon. Kot I annan fot mon pou premye pou admet afen ki nou korize. E kot i annan leksplikasyon pou donnen mwa fer li. Mon annan sa pasyans mwan. Kot i annan sakrifis, zefor ek desizyon pou pran, zot konnen ki mon pare pou fer li. Alor, pour le moman mon pou dir zot pa per, Sesel i dan bon direksyon. Mon pa la pou pran zis desizyon politik pou esey satisfer tou dimoun e vin popiler. Pa sa mon manda: Mon la pou travay dir dan en fason onnet, san koripsyon e fer nou pei ek son pep bouz devan e ganny en meyer lavi. Mon pe travay pour tou Seselwa san okenn eksepsyon. Mon pe elimin rankin, gro ker, divizyon ek viktimizasyon. Nou pou fer li pour nou pei.

Dan sa nouvo Sesel ki nou pe rod kree, premyerman mon bezwen dir ki mon pa an konfli avek okenn sitwayen. Mon respekte tou sitwayen e koz avek tou dimoun pou ankouraz zot dan travay ki zot fer. Travayer dan gouvernman i ganny drwa annan son lopinyon politik e lezot lopinyon, me sel keksoz kot nou pa devret annan diferans se lo nou lwayote anver nou pei e dan travay dir pour nou pep. Trenn lipye pa en opsyon. A tou moman nou devret pe donn 100%. Mon felisit tou travayer ki pe fer sa. Mon ankouraz lezot ki pa pe fer li ozordi pou anbark lo sa semen e vin dan sa menm lekip travayer.

Mon ekoute e mon konnen ki dezapwentman serten dimoun se lefe ki i annan bokou travayer ki siport parti ansyen gouvernman ki ankor pe travay. Krwar mwan ki mon sezi santiman letan en dimoun i dir mwan ki i ankoler akoz sa menm dimoun ki’n ser li, ki’n fer li soufer pou li pa ganny en travay, en later, en lakaz, en biznes, en scholarship oubyen en carer i ankor dan sa menm pozisyon. Mon konpran ou e ou osi konpran mwan byen.

Tranzisyon pli enportan ki nou pei i bezwen pas ladan se pou ariv lo en nivo kot tou dimoun ki travay dan gouvernman i war son lekor koman en profesyonnel, ganny valorize e angaze pou delivre son meyer pour Sesel. Se sa ki mon anvi trouve. Sa pou selman arive letan tou travayer dan gouvernman i war li koman en serviter piblik e i donn pli bon servis popilasyon e i pran swen avek son departman konmsi ti son prop biznes. Se sa ki mon anvi war, e mon bezwen dir ki mon’n deza komans trouv sa pe arive dan diferan minister, enkli dan State House e se sa osi rapor ki mon gannyen sorti kot diferan minis. An dot mo, mon pe rod elimin move pratik e ranplas li avek sa ki pozitiv e ki pou bon pour nou pei. Mon kapab servi legzamp Ton Mazaren lo zil: Avan i ti touy torti, me ozordi se li pli gran anbasader pou proteksyon torti. Transformasyon e sanz mindset pou regard ou lekor koman en serviter – se sa ki bezwen arive.

Zot pou bezwen osi konpran mwan. Letan mon ti vin State House tou travayer ti krwar zot pe ganny pouse. Se sa ki zot ti’n ganny dir. Monn war lafreyer dan lizye gran zonm ek fanm akoz zot pa ti konnen kote zot debout e ki pou arive. Avek prensip ki nou bezwen rod sa ki byen pour nou pei e travay pli byen posib, mon’n reisi kree en bon lekip otour mwan. Lafreyer in ale, konfyans in pran plas e ozordi travayer i ganny valorize e ankouraze dan tou laspe. Zot napa lafreyer pou pran bon linisyativ akoz zot konnen ki zanmen mon pou donn direktiv viktimizasyon anver okenn sitwayen Seselwa.

Mon anvi ki tou dimoun i konnen ki zot ganny drwa servi zot lentelizans ek zot lespri e ki si bann ladministrasyon avan ti met lanfaz lo segregasyon politik ek preferans, nouvo ladministrasyon pe anmenn sa sanzman kot tou zanfan Seselwa i ganny sa sans pou epanouir e resevwar meyer servis posib. Se sa baz sa sanzman imen ki nou pe rode dan nou pei e ki mon angaze pou anmennen. In annan tro bokou soufrans, lamertim ek larm. Mon misyon se pou termin sa. Bondye pou donn nou sa kouraz e nou pou fidel e reisi.

Me selman, annou fran ek kanmarad e nou ava pli byen konpran kanmarad. Divizyon, sabotaz, koripsyon, lese fer ek pares i ankor pe arive e mon dir byen for ki zot napa plas dan servis sivil, dan sekter prive e dan Sesel. Annou tonm dakor ki i annan en sel gouvernman dan pei. Sa ki ti la avan nepli gouvernman e sel ladministrasyon se sa enn ki lepep Seselwa ti elekte an Oktob 2020. Si nou tonm dakor lo sa, nou kapab avans devan akoz i vedir ki ou pa pran lord avek lezot ansyen minis ki ou kontinyen apel ‘yes minister’ e ki li I apel ou ‘son zwer.’ Mon konsider sa lwayote tre enportan e se sa lalinny ki fodre pa zanmen nou sote.

Dimoun ki travay dan gouvernman ki krwar zot pou mars lo dousman pour zot met travay gouvernman an-retar pou bezwen pran en desizyon byen vit akoz sinon, nou ki pou bezwen pran sa pour zot. Pa bezwen kriy viktimizasyon, me plito fer se ma fot si sa i arive. Bann ki pas zot letan organiz aktivite politik pandan ler travay, servi resours leta pou telefonn dimoun dan zot distrikt pou gete si zot pare pou zwenn lekip mobilizasyon pou fer lamars, dezord ek sabotaz dan lavil, oubyen pas letan donn lenformasyon konfidansyel avek bi detri gouvernman, pou bezwen pran en desizyon. Mon pa kontan letan en frer oubyen en ser i perdi son lanplwa, me si ou pa kontan sa landrwa travay i meyer ou rod en lot lanplwa kot ou pou ganny satisfaksyon. Mon pa kontan dir sa bann parol, me mon bezwen fer li pour nou tou vin lo menm paz e konpran kanmarad. 

Letan mon lo sa size, mon anvi fer kler ki in ler pour tou dimoun ki annan responsabilite pran zot responsabilite e aret fer sa pep fristre. Mon remarke ki tro souvan si Minis oubyen mwan, nou pa entervenir lo bann keksoz tre senp pou en dimoun ganny en larepons son demann lezitim napa nanryen ki arive. Nou bezwen micro-manage pandan ki dimoun responsab pa bouze. Sa i anmenn fristrasyon e tanto mon anvi lans en mesaz for e kler: Si dan lepase tou keksoz ti depann lo desizyon Prezidan, sa in sanze. Zot ganny peye pou donn meyer servis sa pep. Koman en zanfan Sesel e en travayer pour zanfan Sesel, pran ou responsabilite.

Frer ek ser, fodre pa ki nou oubliye ki nou’n erit en sitiasyon kot move governans, koripsyon, vole ek viktimizasyon dan servis sivil baze lo kouler politik ti’n vin en kiltir kot sef ti donn tou lord baze lo son prop enpilsyon san okenn polisi kler. Annou pa oubliye ki Komisyon Laverite ek Rekonsiliasyon Nasyonnal i ankor pe fer nou mazin sa pase 43an kot dimoun ti ganny touye, disparet, tortire, zot propriete pran par leta, al an ekzil, zot biznes fermen e kot lafreyer ti renye e kot ni radyo, televizyon oubyen lakour pa ti ekout ou. Konpar sa avek sa ki nou pe anmennen ozordi kot tou pwennvi i ganny tolere.

Frer ek ser, nou anvi kree en Sesel kot lape i renye e dousman dousman mon konvenki ki bann defi sosyal ki nou pe fer fas avek pou ganny adrese. Fodre nou fer li dan linite koman en sel nasyon. I annan bokou defi, me avek sa menm determinasyon ki’n fer nou ariv kot nou ete, napa nanryen ki pou fer nou fer mars aryer. Annan konfyans. Father i konnen ki I pe fer.

Ozordi mon osi anvi ki nou felisit nou lekor. Sesel in fer progre lo size laliberte lapres. Noun mont par 11 pwen, sorti 63enm pou ariv 52enm lo 180 pei. Pandan sa lannen ki devan nou, nou devret travay pou vin premye lo nivo Lafrik e anba 25 lo nivo mondyal. E fodre nou sorti premye lo Mo Ibrahim Index pour Lafrik. Prensip i senp: Nou atas gran lenportans lo laliberte lapres, laliberte lekspresyon ek devlopman imen. Ekprim ou, kritike, analize, donn ou pwenn vi e promot ou lide. Tousala napa problenm akoz i ganny balanse avek laverite. Dan sa staz tranzisyon ki nou pe pas ladan, mon fer en lapel spesyal avek medya nasyonnal SBC ek tou lezot medya pou lev zot nivo e fer en travay zournalis profesyonnel. Zot pa politisyen zot, me zournalis enparsyel, amwen ki zot travay pour en parti politik. Donn tou kote en zistwar avek laverite ek ledikasyon koman zot lobzektiv. Fouye, fer zot travay e pa fer zis zournalism sansasyonnel e emosyonnel. Letan ou montre en dimoun URS ki pankor ganny lanplwa, montre enn ki pe debourye osi. Se sa nivo e standar ki pei i ekspekte avek zot. Mon pa pe dir zot fer propagann pou gouvernman, me touzour balans zot zistwar e ed sa pep.

Pandan sa dernyen 6 mwan, avek en bon lapros pour COVID, en bon progranm vaksinasyon ek bon planifikasyon lo reouvertir nou lekonomi, nou trouv nou lendistri touris pe refer, gran lotel koman pti letablisman pe ganny kliyan, taksi ek omnibus pe ganny lavi, laboutik touris, restoran ek bar pe debourye, ekskirsyon bato in repran e an-gro nou pei pe debout ankor lo son lipye. Nou tou nou’n kontan pou war lavites ki roupi in repran son valer e dolar in ariv parey I ti ete avan COVID. Lenflasyon osi pou bese e kof gouvernman i komans ganny plis larzan ladan. Mon ankouraze pou war bokou plis dimoun pe travay, lapolis pe repran son lelan e nou osi war ki fon pansyon pe ranmas plis larzan akoz plis dimoun pe travay e kontribye.

Tou sa ki monn mansyonnen i montre nou ki nou lo bon semen, me zot pa ase pour nou adres bann size tel ki plis lakaz, sipor sosyal, meyer servis lasante ek lezot ankor ki bezwen nou latansyon. Bann defi ki devan nou tel ki pri delo ek elektrisite, kou lavi ek lezot depans ki nou bezwen redwir pe deza ganny adrese e mon annan sa lespwar ki nou pou reisi donn nou pep en meyer lavi an-zeneral. Annou pa oubliye ki parfwa bann size ki paret senp parey servis bis oubyen lafason ki salte i ganny ranmase i tre enportan pour nou popilasyon me osi pour nou limaz. Alor mon bann frer ek ser, dan 6 mwan nou’n reisi restart ankor nou lekonomi e mon anvi fer en lapel avek nou tou pou met nou zefor ansanm pou rekonstri sa pei olye bos saken son kote pou detri li.

Stratezi gouvernman pandan sa dernyen 6 mwan ti senp: 1. Met Covid anba kontrol apre ki transmisyon kominoter ti ganny detekte 2. Komans progranm vaksinasyon e 3. Refer nou lekonomi. Byensir an-mezir ki nou’n fer sa 3 keksoz, noun osi regard gouvernans dan nou pei e atak tou size ki konsern nou devlopman. Dan tou le 3 domenn nou pe reisi.

Pou met Covid anba kontrol, malerezman pa depann lo zis gouvernman, me lo sakenn parmi nou. Mon dezapwente avek konportman bokou nou sitwayen avek lakantite ka ki nou ankor pe anrezistre. Mon repete ki tou Seselwa i devret pran bann mezir apropriye e ki I selman atraver sa ki nou pou konbat e ranport laviktwar kont Covid. Mon konnen ki bann direktiv I kapab paret banal, me se sa ki pou protez nou. Alor annou toultan met nou mask, lav nou lanmen e gard sa zistans sosyal. Si nou fer sa nou pou defet COVID. Mon lans en nouvo lapel pour nou tou ansanm ini dan sa mwan May e met COVID net anba kontrol. Nwa komans avek lafet travayer pou montre ki vreman nou serye.

Lo nivo vaksinasyon, nou reste premye dan lemonn koman pei kin donn plis vaksen par tet zabitan. Letan serten dimoun dan lemonn, enkli dan bann pei devlope pe rod vaksen, isi Sesel, akoz nou gouvernman in fer en bon stratezi, nou annan ase vaksen pour tou nou popilasyon e nou pe menm donn sa vaksen tou travayer etranze. Mon lans en lapel avek tou dimoun pou pran zot vaksen koman en responsabilite. Ozord noun reisi donn premye doz vaksen 68% nou popilasyon total e 57% dezyenm doz. Letan nou konpar sa avek nou target 70,000 adilt, I fer ki noun donn 95% premye doz ek 80% dezyenm doz. Sa I en lakonplisman ekstraordiner pour pti Sesel e I devret fer nou tou byen fyer.

Progranm vaksinasyon I en sikse ziska prezan e mon profite ankor pou demann tou dimoun pou silvouple al pran zot vaksen. Se sa ki pou protez nou kont maladi sever e pa met presyon lo nou sistenm lasante. Si ozordi dimoun pa pe montre sentonm sa maladi se akoz zot in pran vaksen. Mon rekonnet ou drwa, me mon osi fer en lapel lo ou responsabilite pou protez lezot. I annan serten dimoun kin al dan karantenn omwen 2 fwa e sa I met retar dan landrwa travay. I pa byen pour lezot ki bezwen soufer e travay bokou plis akoz ou neglizans.

Met Covid anba kontrol ek progranm vaksinasyon in permet nou reouver nou pei depi le 25 Mars. Sa in en gran sikse e ozordi plis lalinny aeryen e plis touris pe rantre dan nou pei. Biznes in repran e aktivite in retournen. Tou dimoun pe ganny en dipen. Nou lo bon semen akoz se sa ki labaz pou nou fer desann pri lavi dan nou pei, an mezir ki nou reorganiz STC. Mon kontan war ki pri petrol lo laponmp in deza komans desann e ki serten marsandiz osi pri I komans tonbe. Deswit mon ekspekte ki pri komodite ki pe rantre aktyelman I devret desann. Mon fer en lapel avek tou biznes pou pas sa sikse avek Seselwa.

Frer ek ser, zefor lokal pour vaksinasyon in vreman bon. Felisitasyon. Me nou bezwen fer atansyon akoz nou bezwen fer pli gro zefor pou koup sa to lenfeksyon. Lemonn pe get sa tre pre, e si nou koman Seselwa, nou pa kontribye pou fer li desann demen sa bann pei i kapab dir avek zot sitwayen pa bezwen vin Sesel parey i annan enn de kin deza fer. Alor annou pran nou proteksyon, konbat KOVID e mazinen ki si nou les nou fer mars aryer lemonn pou ferm laport lo nou e i riske difisil pour nou remonte. Mon kont lo tou Seselwa pou pran sa serye.

Lo sa size pri lavi, STC pe fer en travay konpreansiv kot zisteman pri komodite ki zot enporte pou desann. Avek lentrodiksyon en sistenm pri rekomande, tou dimoun pou konnen konbyen en prodwi I sipoze koute, e avek kolaborasyon Retailers Assosiation, mon pe atann ki dimoun I ava war en amelyorasyon dan pri. Pri komodite STC pou parey lo Mahé, Praslin ek La Digue. E mon donn lasirans tou travayer STC, spesyalman bann lo Praslin ek La Digue ki STC pou akonpanny zot pandan sa transformasyon e ki zot pa devret les personn fer zot per. Mon osi fer en lapel avek tou lezot marsan pou adopte sa menm latitid e pou pa abiz lo konsomater. Mon osi demande ki tou dimoun I pey son taks parey I devret. Pa sarz en dimoun VAT e apre met sa larzan dan ou kont.

Frer ek ser, tou lezour nou pe idantifye bann febles ki afekte lefikasite gouvernman. Nou pei in perdi bokou benefis dan diferan domenn, ki swa bann lasistans finansyel ki nou pa’n reklanmen avek bann lorganizasyon enternasyonnal, swa bann labours letid ki ganny peye antyerman par bann pei donater, oubyen larzan ki sipoze rantre dan kof leta. Zis avek IEA dan bann landrwa ki zot lwe avek bann pti antreprener en sonm R11m pankor ranmase, e sa I larzan ki tya kapab kouver depans en minister. Nou war Day Care ki gouvernman I lwe R1200 par mwan, me en sel zanfan I ganny sarze parfwa ziska R1800. Anplis ki sa, nou kontinyen war bann resours leta ki ganny abize atraver koripsyon, mank pran swen avek oubyen bann ki responsab pa fer sa ki zot devret fer. Mon fyer pou dir zot ki tou transpor ki tonm anba State House I an-ord ozordi. Pandan sa lannen antye pou napa okenn depans lo loto lwe oubyen war nesesite pou aste nouvo transpor. Mon pe demann SPDF, Lapolis ek lezot gran lorganizasyon pou fer parey. Nou bezwen protez resours leta e la mon fer en lapel spesyal afen ki tou bann paraetatik I koup lo labi e zot met plis kontrol.

Gouvernman pou bezwen regard ankor enn fwa bann lapey dan son striktir e osi dan bann paraetatik. I kontinyen annan en fo kosep ki se politisyen ki ganny plis larzan dan sa pei. E sak fwa ki size sakrifis I monte, bann premye largiman ki ou tande se akoz pa koup lapey bann MNA, minis ek Prezidan. Les mwan dir zot ki ozordi dan Sesel, se pa sa bann dimoun ki resevwar plis lapey. Dan kad gouvernman limenm, bann pozisyon direkter, Accountant ek lezot pozisyon administrativ I bokou plis ki pour en MNA. Lapey PS ek lezot pozisyon I plis ki pour en minis e lapey bokou CEO I menm double lapey prezidan. I annan CEO ki pe anmenn dan lakour par lao R150,000 par mwan san azout bann lezot privilez. En lapey I bezwen fer sans e Sesel pou bezwen adres sa. Mon rekonnet ki konpetans I bezwen ganny byen rekonpanse. Minis Finans pou komans en travay revizyon ki ava ganny prezante avek cabinet. Tro souvan I annan tro bokou dimoun dan bann minister ki fer ki gouvernman I depans bokou. Nou bezwen bouz lo kalite e non pa lo kantite. Si nou pa fer sa I pou difisil pou gouvernman anploy dimoun konpetan akoz nou pa pou kapab ofer en lapey konpetitiv.

Gouvernman in deza fer serten sanzman dan diferan pozisyon. Nou pe kontinyen regarde ki mannyer pou servi nou mendev dan en fason pli efektiv. Dan bokou minister in deza annan serten sanzman entern kot swa serten dimoun in arete oubyen zot in pran nouvo responsabilite. Mon bezwen dir ki nou pe war en nouvo lespri ki pe donn lankourazman. Parey zot in kapab swiv, serten bord in ganny nouvo dimoun lo la, tandi ki lezot, swivan refleksyon lo lefikasite in ganny aboli e travay in ganny transfer dan minister limenm koman bann nouvo departman. Gouvernman in pran en lapros kot nou met dimoun dan bann pozisyon kot zot pou pli efektiv e nou osi demande ki nou fer en revi regilye pou war si bann lobzektiv pe ganny akonpli. Alor en sanzman pozisyon pa vedir en demosyon, me plito en fason pour sa lorganizasyon vin pli efektiv.

Mon pou anons serten sanzman ki pou arive dan serten minister. An menm tan I enportan pour mwan met a zot latansyon ki dan minister Lasante ek Minister Later ek Lakaz, bokou diskisyon I ankor pe ganny fer e byento nou ava dan en pozisyon pou fer serten lanons. Sel pozisyon ki noun konfirmen se en nouvo CEO pour Lotorite Planning e sa se Ms Angelina Servina ki’n ranplas Mr. Joseph François.

Dan Minister Lagrikiltir, Sanzman Klima ek Lanvironnman, I konm swivan:

PS pour Lanvironnman pou Mr. Denis Matatiken;

PS pour Lenerzi ek Sanzman Klima, Ms. Rebecca Lousteau Lalanne;

PS pour Lagrikiltir: Mr. Keven Nancy

Avek amalgasyon Fondasyon Zarden Botanik ek Lotorite Park Maren, nouvo CEO pou Mr. Alain Cedras.

Pozisyon pour nouvo CEO LWMA pou ganny pibliye e pou ouver pou nenport dimoun fer laplikasyon e apre interview, nou ava anonse lekel kin ganny apwente.

Minister Ledikasyon pou ganny striktire dan 2 departman – Departman Servis Ledikasyon e Departman Devlopman Sekter Ledikasyon.

Servis Departman Ledikasyon pou ganny dirize par Dr. Odile de Commarmond koman Sekreter Prensipal.

PS pour Departman Devlopman Sekter Ledikasyon se Mr. John Lesperance.

Par anba PS pou annan 3 Direkter Ledikasyon pour diferan divizyon:

Domenn Prioriter – Mr. Alex Souffe;

Devlopman Resours – Dr. Linda Barallon

Zafer Regilater e Lezislativ – Mr. Jean Michel Domingue.

Lanons lo bann lezot striktir I ava ganny anonse par Minister limenm.

Minister Zafer Etranzer ek Tourism pou ganny reoganize dan sa fason swivan:

PS pour Zafer Etranzer se Anbasader Vivienne Fock-Tave.

PS pour Minister Tourism se Mrs Shirin Francis.

Avek sa stratezi kot nou pli byen servi nou resours dan bann lanbasad pou kouver tourism, Mrs. Anne Lafortune pou rantre dan servis diplomatik.

Gouvernman in pran desizyon pou refer Minister Finans dan sa fason: Pozisyon PS dan sa minister pou ganny deservi par Sekreter Deta Mr. Patrick Payet.

Mr. Damien Thésée pou vin nouvo CEO kot Financial Services Authority(FSA). I pou annan en manda spesifik pou diriz sa lorganizasyon pou fer ki Sesel I sorti lo lalis nwanr Linyon Eropeen.

Dan Minister Gouvernman Lokal, bokou sanzman in arive depi pozisyon PS e kot I konsern pozisyon DA. Lapwentman en DA ozordi I ganny fer apre ki sa pozisyon I ganny ouver pou nenport dimoun fer zot laplikasyon ki ganny swiv par en interview e I selman apre ki sa kandida ki’n reisi I ganny swazir. En legzersis in ganny fer kot bann ansyen DA in sanz distrikt pour zot ganny en nouvo apersi travay dan en lot distrikt.

Lo nivo Praslin avek La Digue, parey ki mon ti anonse, sa 2 zil I tonm direkteman dan mon responsabilite. Mon pou swazir en dimoun lo Praslin ek enn lo La Digue ki pou azir koman sa liezon avek State House. Sa pou ganny anonse byento.

Pozisyon Komisyonner Lapolis I vid swivan retret Mr. Kisnan Labonte. Enn bann premye travay ki Lasanble Nasyonnal pou annan se pou aprouv nouvo Komisyonner Lapolis. Apre sa, travay transformasyon lapolis I ava komanse. Sesel I bezwen en lafors serye e efikas ki vin lafyerte nou pe e donn tou dimoun en sans sekirite, lord ek lape.

Ser ek frer Seselwa, nou vizyon I baze lo en servis sivil ki efikas, prodiktiv e profesyonnel. Se sa ki a labaz nou sosyete. Si nou kapab ganny sa byen, fristrasyon nou pep pou koupe akoz nou lavi limenm pou pli bon. Ozordi mon refer en lapel avek tou Seselwa pour nou rasanble ansanm e kontri nou pei. Se nou ki pou fer sa sanzman arive dan nou pei. Mon napa okenn dout ki letan sakenn antre nou I vin ansanm pou defet bann move mers dan nou pei, nou pou fer bann pa zean dan nou devlopman. Annou viv koman frer ek ser. Napa plas pour laenn, rankin ek lezot santiman destriktiv.

Bondye in beni nou pei avek labote e in beni nou pep avek lentelizans. Annou remet sa bann ros granit, montanny ver, zoli lans ek bann ban disab dekore e antoure avek zoli flor ek fona dan Losean Endyen dan son lanmen e touzour demann li pou beni nou.

God bless Seychelles.