27 January 2026 | .
Madanm Speaker
Vis Prezidan
Sef Ziz Lakour Siprenm
Prezidan Lakour Dapel
Minis Presipal
Bann Minis
Leader zafer Gouvernman dan Lasanble
Dirizan Lopozisyon dan Lasanble
Manm Kor Diplomatik
Depite Speaker dan Lasanble Nasyonal
Manm Lasanble Nasyonal
Envite Distenge
Frer ek Ser Seselwa,
Sa lannen i mark 50an lendepandans nou nasyon, 50an depi ki Sesel in deside pou debout lo son de lipye, pour gouvern son lekor, pour definir son lavenir, e pour plas son desten fermeman dan lanmen son pep.
Nou’n ariv a en letap kot nou bezwen reflesir, non Selman lo kote nou sorti, me osi, kote nou pe ale e ki kalite pei ki nou oule batir ansanm.
Nou listwar i pa enn ki’n fasil. In ganny skilpte par lenzistis, lalit, ek sakrifis. Me in osi ganny skilpte avek kouraz, rezilyans, e en krwayans ferm ki dinyite, lazistis ek laliberte i drwa tou Seselwa.
Ozordi, listwar pe lans en lapel avek nou zenerasyon, pour pa get deryer avek regre, me plito bouz devan dan linite, avek kouraz, ek en bi, gide par bann leson lepase, e responsabilite ki nou annan anver lavenir.
EN MONN AVEK BOKOU DEFI — E EN NASYON KI DEBOUT FERM
Nou pe viv dan en monn ki pe fer fas avek bann defi serye ki pli ale pe vinn pli grav, depi sanzman klima ziska problenm geopolitik, kou lavi ki kontinyelman ogmante, e sanzman teknolozik rapid.
Me Sesel in deza fer fas avek sa bann tanpet. E ozordi, nou debout koman en demokrasi ki konfidan, en pep rezilyan, e en gouvernman ki determinen pour azir e pa asize e espere.
EN GOUVERNMAN KI AZIR - PREMYE 100 ZOUR
Madanm Spiker,
Dan sa premye 100 zour ki noun opouvwar, mon Gouvernman in azir tre ferm.
Depi bann premye zour, noun remet lord, e relev konfyans. Nou reafirm rol apropriye nou larme par dizourd Tim IBOU, ki ti’n vin en zouti pour menas e teroriz nou sitwayen – e nou’n fer kler ki dan en demokrasi, sekirite i touzour bezwen fonde lo lalwa, ran kont, e respe pour drwa lezot.
Se pou sa rezon ki Envestigasyon dan tou sa bann aktivite kriminel par sa group tonton makout pou konmanse byento.
Seselwa ozordi i santi li lib e i pa bezwen rode lo ki aplikasyon telefon i bezwen telefon son frer ek ser, si i lo whatsapp oswa signal.
Nou’n pran aksyon imedyat pour tir presyon lo bann fanmir travayer par entrodwir en13enm mwan saler konman en dwa travayer, noun re-entrodwir long service allowance e tou sa in fer ki plis larzan in antre dan pos Seselwa.
Nou’n osi redonn nou bann dimuomn aze zot dinyite par fer laz sekirite sosyal retourn 63 an e pran mezir pou li tous 10 mil rupi par lannen 2029.
Nou’n debout ferm pour defann nou teritwar ek nou souverennte, pou garanti ki tou transaksyon i ganny fer dan latransparans, dan zantere piblik e san koripsyon.
Vwala akoz nou’n etablir en Komisyon Lanket lo bay ki’n ganny pase lo Asonmsyon, pour ki laverite i ganny met devan lanasyon Seselwa dan en fason ouver e endepandan.
Nou’n osi apwent en Komisyon Lanket dan lenportasyon zarm, akoz sekirite piblik, sekirite nasyonal, e leta de drwa i pa negosyab.
Pour adres sa levennman trazik le 7 Desanm, sa Gouvernman pe travay aktivman lo bann provizyon legal pour etablir en Komisyon Lanket dan sa lensidan CCCL, pour devwal laverite, e pour donn en larepons kler bann zabitan Petit Paris ek lanasyon an zeneral.
Nou pe fer kler ans sa ki konsern lavi, sekirite, e lord, nou pa kapab reste silans.
Anliny avek menm langazman vizavi laverite, ran kont e respe pou lavi imen, nou pe osi etablir en Komisyon Lanket dan bann levennman rayot kot prizon le 5 Desanm, kot 2 prizonyen ti perdi zot lavi.
Sa 2 prizonnyen ti’n ganny kondannen pour fot ki zot in fer, me fodret pa nou obliye ki zot reste imen ek dwa lavi e dinnite.
Zot ti bann garson, frer, ek papa. E letan ki zot ti dan prizon, zot ti anba swen ek responsabilite leta. Zot fanmir i merit konn laverite. Zot merit ganny en larepons.
Noun elimin bann lalwa bankal ki ti protez bann byen fanmiy politisyen dan nou zefor pou elimin sa viris koripsyon ki pe ronz nou pei.
Byento nou pou vwar sermantasyon sa ziz ki pou diriz envestigasyon dan Travizory, en lakonpanyen ki son kontra i en gro frod e ki ozordi i dwa nou 65M rupi, tousala anba ansyen administrasyon.
Noun etablir sa komite Linite pou enplimant bann rekonmandasyon komite TRNUC. Mon gouvernman i met akote 20 milyon roupi dan bidze 2026, pou konmans rekonpans bann viktim.
Noun finalman etablir sa konsey ekonomik ki pou konpri prensipalman sekter prive pou ed nou batir en lekonomi pli for e rezilyan. Byento nou pou annons non bann manm sa konsey.
Madanm Spiker,
I premye fwa dan listwar Sesel ki en gouvernman i delivre sitan kantite, dan telman en pti lespas letan, annefe dan son premye 100 zour, pa atraver promes, me par aksyon konkret.
Kan nou dir trust the process se akoz nou konnen, kan nou promet, nou delivre.
POUR LAMAZORITE E PA ZIS SERTEN
Madam Spiker,
“Pour lamazorite e non pa zis pour serten” i pa zis en slogan.
I sa prensip ki nou baz nou desizyon lo la.
I vedir ki dimoun dan lakour i bezwen santi sa progre, e ki bann sistenm i bezwen servi dimoun, e loportinite i bezwen ganny partaze, e non pa ganny zouir par zis en minorite. Andotmo, en prosperite komen !
Pandan sa dernyen 5an, pep Seselwa in ganny dir a plizyer repriz ki pei ti pe fer byen.
Me pour laplipar fanmir Seselwa, sa sikse ti lwen ek zot realite ;
Ki fors nou ariv lo konklisyon ki sa bann gro gro sif swa ti fo oswa ti pe benefisye zis en minorite.
Pou nou gouvernman, Sa pa li prosperite, pa li la partaz.
Pa li lazistis.
E se pa sa kalite nasyon ki nou gouvernman i anvi batir.
EN SEL NASYON – PERSONN PA GANNY KIT DERYER
Madanm Spiker,
Vre leta nou nasyon pou ganny mezire par ki mannyer i siport bann ki napa lakaz. Plis ki 3,200 Seselwa i ankor pe pey zot skim lakaz e esper lasistans.
Mon fyer pou anonse ki mon gouvernman in fini garanti larzan pou konstrir plis ki mil lakaz konmansman sa lannen e nou reste konvenki ki par 2030, nou pou lo larout pou fini 2000 lakaz.
Sa i lesel fason pou nou elimin sa gro problenm lakaz ki noun erite. Pandan sa dernyen senk an zis apepre 250 lakaz in ganny konstrir.
Koman en pti leta zil avek tre pe teren ki kapab ganny devlope, Sesel i fer fas avek bann kontrent later ki reel, ek bann defi lenfrastriktir. An rezilta sa, i ankor reste plis ki 430 aplikan ki pe esper later ‘landbank’.
Mon gouvernman in deside pour azir dan en fason desizif. An 2026, nou pou delivre omwen 150 morso later rezidansyel, ki ava koup sa lakantite dimoun ki pe espere par omwen en tyer, dan premye lannen nou manda, avek plan pour delivre plis morso an 2027.
Madanm Spiker,
Nou pou osi rekomans fer konblaz, pour kree plis ki 570,000 met kare nouvo later, enkli preparasyon Île Aurore pour proze lakaz, lekol, ek devlopman lenfrastriktir osi byen pou epanouisman bann pti biznes.
Madanm Spiker,
Proteksyon sosyal i bezwen fer plis ki zis rezourd bann kriz. I bezwen protez dinyite, siport bann fanmir ki deza dan lanplwa, e ed dimoun pour redebout.
Deryer sak statiktik i annan en zistwar imen.
tou sort kalite problem.
Se pou sa rezon ki mon Gouvernman pe ranforsi proteksyon sosyal pour ki lasistans i ariv atan, i ganny delivre avek dinyite, e i atase avek bann plan ek lekspektasyon ki kler.
Me, Madanm Spiker, sak Seselwa I bezwen konpran en keksoz, ki pou nou kapab kontinyen asir sipor sosyal pou tou fodret nou tou ki kapab I travay.
From welfare to workforce, I vinn nou nouvo moto.
En nasyon pa pou zanmen progrese si zis lanmwatye son pep I travay e larestan I asize e esper sa lanmwatye pou soutenir li.
Nou pa pou zanmen kapab mentenir nou program sosyal si nou lekonomi pa for e kwazans pa ogmante.
Se pou sa rezon ki nou sipor sosyal I pou the working family.
Ansanm annou demande kwa ki nou kapab fer pou nou pei e non pa kwa ki nou pei I kapab fer pou nou.
Pou bann fanmiy ki pe ganny afekte par labi sibstans, mon le enform zot ki mon gouvernman in reouver demars pou konstrir sa vilaz rehabilitasyon ki pou konpri 4 sant rehablitasyon.
Parey zot konn tre byen, si pa ti desisyon iresponsab dernyen administrasyon, ozordi nou ti poun fini ganny nou bann sant rehabilitasyon ki ti pou pli meyer e pli ekipe dan losean endyen.
LASANTE EK LASANTE MANTAL — DINYITE DAN LEKOR E LESPRI
Madanm Spiker,
Swen pour dimoun pa fini avek sipor reveni ouswa servis sosyal.
I osi enkli lasante korporel, ensi ki lespri.
Akoz san lasante, napa dinyite, napa prodiktivite, e napa vre loportinite.
En gouvernman ki gouvern pour lamazorite e non pa zis pour en bann, i bezwen asire ki akse avek swen lasante i zis, atan, e imen, pe enport ou stati sosyal ou stati ekonomik oswa ou ras.
Madanm Spiker,
Ler mon Gouvernman ti antre dan lofis, nou ti erit en sistenm lasante ki ti anba presyon konsiderab.
Nou bann dokter, ners ek travayer ‘frontline’ ti pe anmenn en gro fardo.
Bann fasilite ti ensifizan. Dimoun ti pe esper en ta letan pou vwar dokter. Lenfeksyon tin ravaz nou lopital.
Mon gouvernman alors pou fer reform dan sa minister pou met plis lanfaz lo prevansyon e lasante primer pou redwir presyon lo lopital.
Mon osi fyer pou anonse ki noun fini ganny larzan pou fer en nouvo lopital modern. Travay konstriksyon pou konmanse pli tar sa lannen.
Ans sa ki konsern travayer sa minister, monn osi demande ki en revi i ganny fer lo zot kondisyon travay avek bi pou ankouraz plis zenn seselwa zwenn sa minister.
E etablir rezilyans par fer plis formasyon dan bann spesyalizasyon kle dan domenn medikal, paramedikal, ek nursing, pour adres bann mank kapasite ki ekziste.
Sa i osi aplik pou en program spesyalizasyon kordinen pou bann zenn dokter Seselwa afin ki finalman zot a pran kontrol swen segonder e tertyer.
Madanm Spiker,
Pour tro boku letan, lasante mantal in ganny mal konpran, stigmatize, e tro souvan, ganny inyore.
Par etablir en Lazans pou Lasante Mantal, mon gouvernman pe fer en statement kategorik ki sa letan in fini. Lasante mantal i lasante e ozordi nou rekonnet li konman enn bann pli gro problenm dan Sesel.
Lenkyetid, depresyon, adiksyon, e troma i afekte boku endividi e fanmir, bann landrwa travay, e kominote.
I afekte prodiktivite.
I afekte sekirite.
E i afekte lavenir nou zanfan.
Ler nou inyor lasante mantal, problenm pa disparet. Okontrer i permet zot ogmante.
Sa i rezon akoz nou lapros i target bann servis byennet lanfanmir, enkli sipor pour viktim vyolans domestic, bann zenn ki a risk, e bann fanmir ki pe fer fas avek difikilte.
Madanm Spiker,
Enn nou pli gran konsern se pri lavi.
Sesel i ozordi pei pli ser dan Lafrik.
Sa pa akseptab. Sirtou ler ou pran kont ki Sesel nepli aparet parmi sa dis pei lafrik avek pouvwar dasa pli o.
Mon kapab ozordi donn zot lasirans ki pri bann komodite esansyel pou desann konsiderableman pandan lannen 2026.
Diskisyon ek bann partner konsernan in ariv en staz tre avanse.
Nou pe agrandi lalis komodite STC pour azout 12 nouvo prodwi ki dimoun i servi tou le zour, pour stabiliz pri e protez konsomater.
Sa lalis pou baze lo en nouvo polisi nitrisyon ki mon gouvernman pe travay lo la.
Adisyonnelman, noun relans kart STC pour protez bann lakour avek mwayen pli ba. E nou pe prepar plis legzanpsyon VAT ek rediksyon taks lo bann komodite tou le zour.
Nou bann fanmir pa devret oblize swazir ant manze, transpor, delo ek elektrisite, ouswa lakaz.
Dan bann mwan ki pe vini, nou pe al idantifye bann servis ek byen esansyel ki benefisye bann fanmir tou le zour, e retir ouswa redwir bann taks ki fer zot tro ser.
Pri lavi i bezwen ganny adrese avek tou lirzans, lazistis, e responsabilite.
Madanm Spiker,
Dan menm loptik, apartir le 1 Fevriye 2026, pri bis pou desann par SCR 2, sorti SCR 10 pour vin SCR 8, avek en plan kler pour anmenn plis rediksyon ziska SCR 7 an 2027 e SCR 6 an 2028. Sa i anliny ek nou plan pour tir presyon kotidyen lo nou bann fanmir, travayer, etidyan, e bann dimoun aze, e asire ki mobilite i reste abordab pour tou dimoun.
Nou pe osi adres sa problenm lentere tro o. Bann labank ki afilye avek gouvernman pa kapab kontinyen fer gro profi, tandis ki bann lakour ek biznes pe sibir gro presyon lón ki to lentere i kontinyen monte. Se pour sa ki nou’n angaz Nouvobanq ek Labank Komersyal Sesel pour redwir zot bann to lentere, amelyor konpetisyon, e donn plis akse avek finansman lozman abordab.
Mon gouvernman pe evalye bann loan SBFA ek DBS pou write-off serten lon spesifik lavaler 59 milyon roupi osi byen ki get peyman lezot lon pou retir presyon kourterm lo bann kinn pret larzan.
Madanm Spiker, nou osi pe pran bann pa pour dil ek bann kou lenerzi tre eleve, e sa gran dele ki’n annan dan plan pour bouz lo lenerzi renouvlab. Sesel pe servi zis 5% lenerzi renouvlab, e sa i met li par deryer lezot leta zil. Mon Gouvernman pa pou aksepte retar angiz nou pe servi pridans. Sa lannen, nou aktivman pe negosye bann opsyon teknik, kou, ek kapasite, afen ki nou a kapab pran en desizyon ferm e enformen vizavi lavenir lenerzi dan nou pei, akoz elektrisite abordab i esansyel pour konpetisyon, bidze familial, e rezilyans nasyonal. I fakter prensipal pou fer desann pri lavi dan Sesel.
Mon gouvernman I osi kwar ki kou telekominikasyon ek internet I ankor tro o e pa efikas dan Sesel.
Nou plis ki sir ki an avril sa lannen nou pounn konplet negosiasyon ek lakonpanyen starlink pou fer telekominikasyon pli abordab e aksesib.
Mon pe zis demann zot pou trust the process.
Madanm Spiker,
Nou lapros i kler: sipor i sipoze en pon, e non pa en destinasyon. Se sa rezon ki progranm ‘Unemployment Relief Scheme’ pe ganny ranforsi, non selman pour donn sipor reveni tanporerman, me pour konekte dimoun direkteman avek marse lanplwa, trening ek ‘re-skilling.’ Lobzektiv se pa depandans, me reentegrasyon dan prodiktivite. Dimoun ki kapab travay i bezwen ganny sipor pour zot travay, e dimoun ki reelman bezwen led, i bezwen resevwar li avek dinyite, dan en striktir kler, e avek posibilite pour bouz devan.
Nou bann zenn pa kapab reste deryer laport loportinite. Nou pe reform skim My First Job, ranforsi bann progranm apranti, ‘internships,’ ek ‘skills pathways,’ e asire ki sa tranzisyon ant ledikasyon ek lanplwa i pli fasil e pli efektiv. Bann skil teknikal e vokasyonnel pe ganny priyoritize, akoz i annan dinyite dan tou sord kalite travay onnet.
Madanm Spiker,
Nou bann zenn i o sant en moman ekstraordiner dan listwar. Zot pe grandi dan en lepok pli avanse teknolozikman e pli ris dan teknolozi lenformasyon ki lemonn in deza eksperyanse. Avek en laptop ouswa en mobayl dan zot lanmen, bann zenn Seselwa ozordi i kapab ganny akse avek bann zouti gratwit, konesans gratwit, e bann platform laprantisaz global ki bann zenerasyon avan pa’n menm kapab reve. Depi dan lakour, zot kapab akeyir nouvo skil, batir bann karyer, eksplor bann posibilite travay a distans, konekte avek bann gid global, e kree nouvo loportinite reveni. Lemonn elektronik i nepli esper permisyon, e sa ki oule aprann, fer eksperiman ek inovasyon, se zot ki pou definir lavenir.
Mon Gouvernman i krwar dan son lazenes, non selman koman bann lider demen, me koman bann kontribiter ozordi. Se sa rezon ki nou pe envestir dan ledikasyon, devlopman skil, lantreprenarya, kiltir sport, ek lekonomi elektronik – pour ki bann zenn pa ganny kite deryer laliny progre. Nou pe konstrir bann santye ki konekte laprantisaz ek travay, lide ek lantreprenarya, e talan avek loportinite. Nou pe ranforsi bann progranm sipor pour lazenes, agrandir akse avek formasyon e sipor pour komans en biznes, e asire ki lanbisyon i konekte avek striktir e non pa fristrasyon. An 2026, Minister Lazenes ek Sport pou etablir en Konsey pour Emansipasyon bann Zenn, pour formaliz patisipasyon bann zenn dan prosesis fer desizyon onivo nasyonal. Sa lorganiszayion pou servi koman en pon striktire ant bann zenn ek dimoun ki fer polisi, pour asire ki bann polisi ki afekte bann zenn i ganny enformen par zot leksperyans ek laspirasyon.
Madanm Spiker, lavenir Sesel pou ganny fasonnen par kreativite, kouraz, e valer son bann zenn. Bann swa ki zot fer ozordi pou definir sa sosyete ki nou vini demen.
LEDIKASYON – POUR OUVER LAPORT E NON PA POUR LIMIT LAVENIR
Madanm Spiker,
Ledikasyon i fondasyon loportinite, ofet I nou paspor pou prosperite. I sa mwayen ki talan i ganny dekouver, ki potansyel i ganny devlope, e fason ki en nasyon i prepar son pep pour lavenir. En Gouvernman ki gouvern pour lamazorite e pa zis pour en bann, i bezwen asire ki ledikasyon i ouver laport e non pa met baryer.
Ler mon Gouvernman ti pran lofis, nou’n erit en sistenm ledikasyon ki dan kriz. Tro bokou etidyan ti pe kit lekol san bann skil ki zot bezwen pour travay. Bann ansenyan ti anba presyon. Paran ti konsernen. E tro bokou zenn ti santi ki sa sistenm pa ti’n fer pour zot reisir. Nou’n swazir pour pa renye sa realite. Nou’n swazir reform, gide par levidans, meyer Pratik, e bann vre bezwen nou zanfan.
Ledikasyon i bezwen prepar bann zenn, pa zis pour pas legzanmen, me osi pour viv, travay, e kontribye pozitivman dan lasosyete. Se sa rezon ki gouvernman pe ranforsi ledikasyon vokasyonnel e teknikal, pour asire ki tou bann skil ek formasyon i ganny valorize, e ki zot anliny avek bann vre bezwen nou lekonomi. Dan sa loptik, mon fyer pour anonse ki mon Gouvernman in asir finansman pour konstriksyon en Sant Letid Vokasyonnel e Teknikalmodern, ki pou ekip nou bann zenn avek bann skil pratik, konfidans, e konpetans neseser pour antre dan lemon travay. Ekselans akademik i enportan, me bann skil pratik osi i enportan. E sistenm ledikasyon solid i rekonnet tou le de e i asire ki tou zenn Seselwa i annan en louvertir ver dinyite, loportinite e kontribisyon.
Sa monn ki nou zanfan pe antre ladan pe sanze rapidman. Bann skil elektronik, lentelizans artifisyel, lasyans, teknolozi, domenn enzenyer ek matematik i nepli opsyonnel – zot esansyel. Se pour sa ki nou pe enser literasi elektronik, STEM, ek bann skil rezourd problenm byen boner dan sistenm ledikasyon, pour ki bann zenn Seselwa pa ganny kit deryer dan lekonomi global. Me teknolozi li tousel i pa ase. Ledikasyon i osi bezwen stimil en fason panse kritik, disiplin, e enkilke bann valer ek responsabilite.
Okenn sistenm ledikasyon pa pou reisir san son bann ansenyan. Ansenyan i pa zis lenstrikter; i en ‘mentor’, en gid, e ede pour konstri karakter. Nou rekonnet zot kontribisyon enkalkilab.
Se pou sa rezon ki Gouvernman in aste 2,000 laptop pour siport nou bann edikater. Sak ansenyan primer ek segonder pou resevwar en laptop avek Gouvernman, e sa pou akonpannyen par devlopman profesyonnel targete, pour asire ki sa bann zouti i ganny servi efektivman pour anbelir zot rol dan lansennyman ek laprantisaz. Mon Gouvernman pou kontinyen priyoritiz bann meyer zouti pour ansenyan, formasyon kontinyel, e en pli gran respe profesyonnel. Nou pe ranforsi gouvernans lekol e amelyor kordinasyon pour ki lekol i vin en landrwa laprantisaz, sekirite, e laspirasyon.
En nasyon pa kapab aford pour perdi talan. Sak zanfan, enkli zanfan avek bezwen spesyal, i bezwen louvertir ver dinyite, travay, ek kontribisyon. Nou pe ranforsi ledikasyon enkliziv, lentervansyon boner, e sipor targete pour ki okenn zanfan pa ganny kit deryer akoz sirkonstans. Abilite i iniversel, e loprtinite osi i bezwen iniversel. I dan plan mon goyvernman alors pou konstrir en sant otism e en nouvo lekol pou zanfan eksepsyonel opli vit posib.
Madanm Spiker, ledikasyon i pa selman konsern sa endividi. I konsern sa nasyon ki nou pe batir. Ler sistenm ledikasyon i marse, bann zenn i krwar dan zot lekor, bann fanmir i annan lespwar, e lasosyete i vin pli rezilyan. Mon gouvernman i annan en komitman ver en sistenm ledikasyon ki enklizif, ki viz ever lavenir, e ankre dan loportinite – en sistenm ledikasyon ki pou ekip Seselwa pa zis pour ozordi me osi pour sa lavenir ki nou pe batir ansanm.
Koman parti nou azanda transformasyon elektronik, nou proze ‘Smart Education’ pe refasonn lansennyman ek laprantisaz atraver pei. Bann pilotaz lentelizans artifisyel pou ganny entrodwir dan lekol primer e dan trwa lekol segonder, Anse Boileau, Anse Royale, e Beau Vallon, ki pe ansemoman ganny ekipe avek bann lekipman laprantisaz elektronik ‘state-of-the-art’, parey nou dir. Sa linisyativ pour ganny entrodwir progresivman dan tou lekol avek letan.
LANTREPRIZ EK LOPORTINITE LOKAL – DONN SESELWA LAPIY POUR ZOT BATIR
Madanm Spiker,
Ledikasyon ek skil i bezwen abouti dan en keksoz. i bezwen ganny transmet dan travay, biznes, e dan loportinite ki dimoun i kapab batir lo la. Lantrepriz i sa mwayen ki fer talan vin reveni, ki fer lide vin gannypen, e i mwayen fer krwasans ekonomik ariv kot bann kominote, e non pa zis ganny reflekte lo bann latab sif.
Mazorite biznes Seselwa i pti ouswa mwayen lantrepriz. Zot pa demann faver; zot demann ekitabilite, lespas, sipor. Pour tro lontan, bann antreprener in fer fas avek birokrasi ki pa neseser, laprouvasyon ki trennen, akse limite avek finansman, e en sistenm ki favoriz sa ki annan koneksyon plito ki sa ki kapab.
Mon Gouvernman pe sanz tousala. Nou pe retir bann birokrasi, met anplas bann sistenm laprouvasyon elektronik (digitalisation), e senplifye bann prosedir pour ki i vin pli fasil pour komans e mentenir en biznes.
Letan ki’n perdi dan birokrasi i reveni ki pa’n antre. Nou pe reform lafason ki Gouvernman i enterakte avek antreprener ek lenvestiser – fer bann prosedir vin pli vit, pli kler, e pli fasil pour predir. Bann portal fasilite fer biznes i antre dan faz pilot an Avril 2026, ki pour fasilit bines e ouver laport pour lenvestisman. Sa Gouvernman i krwar ki bann lantrepriz lokal i bezwen debrouye. Nou pe agrandi bann sant sipor pour lantrepriz, ranforsi bann servis konsey pour biznes, e protez prodwi lokal pour ki bann biznes Seselwa i a kapab antre dan konpetisyon pli ekitab.
Akse avek later, loportinite, ek sipor, i bezwen deservi otan biznes ki posib, e non pa zis detrwa ki annan koneksyon. Bann antreprener i osi bezwen ganny akse avek finansman ki permet kwasans, e nonpa anpay zot dan det. Se sa rezon ki Minister Finans pou entrodwir bann mekanizm pli solid pour amelyor finansman abordab, espesyalman pour bann antreprener, bann biznes ki dirize par bann madanm, e bann ‘start-up’ inovativ. Sa i akoz talan i egziste partou, me loportinite i bezwen ganny kree.
Kan bann biznes lokal i grandi, lanplwa i ganny kree, kominote i vin pli for, e larises i sirkil dan pei antye. Lantreprenarya i pa zis konsern profi; i osi konsern ‘ownership,’ konfidans, e donn Seselwa posibilite pour vin en vre partiprenan dans sa lekonomi ki zot in ede pour konstrir. Sa Gouvernman i annan en langazman pour kree en lanvironnman kot lantreprenarya i ganny rekonpanse, linovasyon i ganny siporte, e travay dir i anmenn vre loportinite, akoz ler biznes Seselwa i reisi, Sesel i reisi.
LANVIRONNMAN EK REZILYANS – PROTEZ SA KI FER NOU SESELWA
Nou losean, nou lafore, nou resif, nou zil, zot pa senpleman bann aki natirel; zot fondasyon nou lekonomi, nou lidantite, e nou sirvivans koman en pti leta zil. Pour gouvern pour lamazorite e pa zis en bann i vedir pour protez sa leritaz e pa eksplwat zis pour bann gen dan limedya.
Nou losean i reste nou pli gran soutyen. I nouri nou, donn nou lanplwa, e konekte nou avek leres lemonn. Sa Gouvernman i annan en langazman ferm vizavi zesyon dirab nou bann resours maren, an asiran ki i annan en balans ant lapes, tourism ek konservasyon. Lekonomi Ble i bezwen kree loportinite, e non pa defris nou losean, e i bezwen benefisye Seselwa avan tou.
Nou Fon Devlopman Lagrikiltir, 76 milyon rupi antou, pou ranforsi lagrikiltir soutenab e diriz linovasyon dan sa sekter dan premye kar 2026, pou fasilit akse avek en laliny kredi, e fer laplikasyon lón vin pli senp e pli vit pour fermye, e donn plis lasistans pour en varyete proze lagrikiltir.
En nasyon pa kapab bouz devan si napa konfyans dan gouvernman, konfyans dan bann lenstitisyon, e konfyans ki bann desizyon in ganny pran avek lazistis, dapre lalwa, e dan zentere piblik. Pou lamazorite e pa zis en bann i demann plis ki zis bon lentansyon. Dan ladministrasyon avan, bokou proze esansyel in ganny inisye, me pa’n ganny priyoritize, e zot progre i tro dousman pour ariv lo konplisyon. Nou Gouvernman pe pran larelev pour asire ki sa bann proze pa’n zis komanse, me ki ganny fini dan en fason efikas e efektiv.
Bann lekol delapide La Digue, Beau Vallon, English River, ek Mont Fleuri in esper tro lontan pour en bon plan renovasyon. Pareyman, Stasyon Lapolis Perseverance pe ganny ‘fast-tracked’ pour renovasyon avek bann pli bon fasilite e plis kapasite, pour ranforsi sekirite nou bann kominote.
Nou pe travay avek stratezi ek irzans pour asire ki sa bann proze – tro retarde – i finalman ganny konplete, e delivre bann rezilta tanzib pour nou pep.
Mon Gouvernman i annan en krwayans profon dan en prensip: lenstitisyon i bezwen touzour pli for ki lendividi. Napa personn ki par lao lalwa. Napa lofis ki pa kapab ganny kestyonnen. E napa pouvwar piblik san responsabilite. Se pour sa ki nou’n pran bann pa neseser pour restor fonksyonnman ek lendepandans serten lenstitisyon kle, pour asire ki lotorite i ganny egzerse dapre lalwa, ki bann rol i ganny respekte, e ki sistenm rann kont i ganny mentenir. Gouvernman i bezwen dirize, me bann lenstitisyon i bezwen dire.
Pour tro lontan, latransparans in ganny trete koman en lenkonvenyans. Kestyon in ganny evite, bann konsern in ganny met dekote, rann kont in ganny retarde. Sa kalite lapros i destabiliz lademokrasi. Mon gouvernman in pran en lot semen. Nou’n ranforsi bann mekanism ‘oversight,’ akey bann lanket endepandan, e pran bann mezir pour asire ki bann kestyon difisil evite. Se pour sa ki nou’n etablir ban Komisyon ek ‘Boards of Inquiry’, pa akoz lafreyer, me akoz nou konfidan. En gouvernman ki napa nanryen pour kasyet pa bezwen per laverite.
Vwala akoz nou pou byento anons en reform kom konplet dan nou systenm kriminel e lazistis. Ozordi koripsyon i an vair nou pei e malerezman boku lenstitisyon pann ganny eparnye.
Ozordi koripsyon i pli gro problenm ki nou pei pe fer fas avek, menm pli gro ki sa problenm drog.
Lentegrite dan lavi piblik i pa opsyonnel. I fondasyon servis piblik. Resours piblik i bezwen servi byennet piblik. Desizyon i bezwen ganny pran baze lo merit. E pouvwar pa zanmen devret ganny servi pour en minorite o detriman lamazorite. En seri lalwa, konmans avek the SBC amendment Bill 2026, pou tre byento vinn devan sa lasanble pou ranforsi bann standar etik, kod kondwit, e asire ki lofis piblik i egzers servis e non pa lentere personnel.
KLOTIR – LINITE, RESPONSABILITE, EK LESPWAR
Madanm Spiker,
Bann Manm Onorab,
Frer ek ser Seselwa,
Sa ladres Leta de Lanasyon i koz onnetman lo bann defi, me pli enportan, in koz lo swa.
La ki nou pe mark 50 an Lendepandans, fodre nou rapel ki lendepandas pa ti finisyon semen. Ti komansman nou responsabilite:
Bann ki kwar zot pe enstil lafreyer e divizyon dan nou pei, zot pe tronpe. Bann ki le bril Sesel pou zot kapab ganny pouvwar, kontinyen reve.
Mesaz pou zot se ki mon gouvernman pou reste ferm pou asir stabilite dan sa pei. Stabilite pou ki tourist i kontinyen vinn Sesel, stabibilte pou Seselwa kontinyen tavay pou ganny en bouse manze, pou sa taksi driver, pou nou zanfan al lekol, pou en meyer Sesel.
I pou ganny formen par linite, travay dir, e par nou abilite pour krwar dan kanmarad.
Pou annan moman kot nou progre pou paret tarde.
Moman kot pou annan desizyon difisil.
Moman kot pou bezwen sakrifis.
Me annou rapel sa ki nou ete.
Nou’n deza fer fas ek adversite dan lepase, e nou’n sirmonte.
Nou’n deza debout dan krwaze semen oparavan, e nou’n fer bon swa.
Seselwa i en pep rezilyan.
Nou en pep ki annan konpasyon.
E nou kapab atenn bann gran keksoz ler nou mars annavan ansanm.
Mon Gouvernman pou kontinyen ekoute.
Nou pou kontinyen angaze.
E nou pou kontinyen gouvern pour lamazorite, e pa zis pour en bann.
Nou pou protez nou lanvironnman.
Nou pou envestir dan nou pep.
Nou pou ranforsi nou bann lenstitisyon.
E nou pou sofgard lavenir pour bann zenerasyon ki ape vini.
Madanm Spiker,
50an pase, Sesel tis wazir lendepandans.
Ozordi nou pe swazir responsabilite.
Responsabilite pour gouvern avek lonnekte.
Responsabilite pour mentenir lalwa.
Responsabilite pour pran swen ek kanmarad.
E responsabilite pour batir en nasyon ki zis, an sekirite, e ini.
Frer, ser Seselwa,
Annou al annavan ansanm Let us move forward together
-avek konfyans
- avek en bi,
- e avek lespwar.
Akoz sa Sesel ki nou pe batir i pa zis pour ozordi.
I pour nou zanfan.
I pour nou bann ptizanfan.
E i pour tou sa ki pou en zour apel sa bann zil, se zot.
Ki Bondye i beni zot tou.
Ki Bondye i beni Sesel.